Da hjertet ville gresse

Skrevet av Inger Elisabeth Hansen

Å elske
er å være eng en stund
gress en natt
hest og måne samtidig
med silkefaner i strålene og
trommer, telt og trillende akrobater

Å elske er å bli
en fallesyk melodi
i en liten trompet i halsen
på en galopperende klovn på line

Fra Dobbel dame mot løvenes ørken, 1986

Diktet beskriver på de forskjellige måtene man kan elske en person. Det beskriver de forskjellige følelsene kjærlighet bringer frem i en person, for hvordan en person opplever kjærlighet varierer veldig. I diktet står det at det å elske kan være vakkert som en blomstereng og harmonisk og rolig, men det kan også være morsomt og spennende. Det blir også beskrevet at det å elske gir en flyt i sjelen din, det å elske drar deg med i strømmen på en reise til den andres verden akkurat som en fallesyk melodi. Men kan ikke det å elske også være skummelt og utrygt? Akkurat som en galloperende klovn på line.

Dette diktet jeg liker jeg veldig godt. Ikke bare helheten og hva diktet handler om, men også hvordan Inger Elisabeth Hansen har klart å få frem disse følelsene ved å bruke metaforer. Metaforene rørte meg veldig, for følelsene som blir beskrevet er gjenkjennelige.