Katie Melua

Katie Melua er en britisk sanger og musiker, født i Georgia men oppvokst i Nord-Irland. Hun heter egentlig Ketevan Melua, men blir kalt Katie. Da hun var liten og frem til omtrent rundt tenårene, måtte familien hennes flytte ofte fordi faren ble tilbudt jobb. Hun har vunnet en talentkonkurranse som gikk på den britiske kanalen BBC og hun gikk på skole; the Performing Arts, hvor hun blant annet fikk gode karakterer innenfor musikksjangeren. Katie Melua har laget mange albumer, men det albumet jeg skal utdype meg i er "Piece by piece"

"Piece by piece" ble gitt ut 26. september 2005 og der kan vi blant annet finne sangen "Nine million bicycles". Dette er en av mine favorittsanger. Bildet som er lagt ved, er bilde av coveret til albumet. Her kan vi se hun sitter litt henslengt over to stoler og det ser nesten ut som om hun tenker. Det er en lys bakgrunn med en gitar på gulvet, for Katie er også kjent for å være en god gitarist. Sangene til Katie Melua er veldig følelsesladet, men det som gjør henne spesiell er at hun ikke bruker typiske klisjèaktige setninger i sangene. Dette er også med på å ikke gjøre sangene hennes til typiske "love songs". Katie er kjent for å spille blues og jazz, og for å få frem følelser og budskapet i tekstene bruker hun mye metaforer og sammenligninger, noe som er med på å gjøre sangene ekstremt fine. Derfor vil jeg si at sangene til Katie Melua passer veldig bra med coveret, ikke bare i dette tilfellet men til de andre albumene hun har laget. Hun fremstås som rolig og det er slik sangene hennes er også.

Da hjertet ville gresse

Skrevet av Inger Elisabeth Hansen

Å elske
er å være eng en stund
gress en natt
hest og måne samtidig
med silkefaner i strålene og
trommer, telt og trillende akrobater

Å elske er å bli
en fallesyk melodi
i en liten trompet i halsen
på en galopperende klovn på line

Fra Dobbel dame mot løvenes ørken, 1986

Diktet beskriver på de forskjellige måtene man kan elske en person. Det beskriver de forskjellige følelsene kjærlighet bringer frem i en person, for hvordan en person opplever kjærlighet varierer veldig. I diktet står det at det å elske kan være vakkert som en blomstereng og harmonisk og rolig, men det kan også være morsomt og spennende. Det blir også beskrevet at det å elske gir en flyt i sjelen din, det å elske drar deg med i strømmen på en reise til den andres verden akkurat som en fallesyk melodi. Men kan ikke det å elske også være skummelt og utrygt? Akkurat som en galloperende klovn på line.

Dette diktet jeg liker jeg veldig godt. Ikke bare helheten og hva diktet handler om, men også hvordan Inger Elisabeth Hansen har klart å få frem disse følelsene ved å bruke metaforer. Metaforene rørte meg veldig, for følelsene som blir beskrevet er gjenkjennelige.

Innledning

Jeg har laget denne bloggen for en grunn. En veldig skolerelatert grunn, egentlig. Å blogge er nå blitt en del av norskfaget på skolen, så da vil du vel forstå at denne bloggen skal brukes i norskfaget. Her vil du finne forskjellige tekster og innlegg som jeg har skrevet selv. Ta en titt, vurder og gi tilbakemeldinger! Da jeg ble født fulgte det ikke med en penn og en skriveblokk, så spørsmålet om det kommer til å stå mye bra her er vel et stort mysterium både for deg, meg og norsklæreren min. En liten trøst er at jeg liker å skrive tekster, mest privat kanskje for da kan jeg kladde ned mine følelser uten at en eneste levende sjel trenger å få vite om mine innerste tanker og hemmeligheter. Om jeg har et godt forhold til norskfaget? Ja, det ville jeg sagt! Det er en stor del av meg og mitt.